Hovedpunktene i statsbudsjettet for 2011
Det er ikke de store skattenyhetene i dette budsjettet – kanskje med unntak av endrede skatteregler for pensjonister. Vi har
tatt for oss et utvalg nedenfor.
Skattesatsene er i det alt vesentlige uforandret (med unntak av trygdeavgift for pensjonister). En del fradrag og innslagspunktet
for toppskatt er justert opp med 3 ¼ pst. i 2011 i forhold til foregående år.
Tiltak mot skatteunndragelser (proposisjonen kap. 3.4)
Etter forslag fra skatteunndragelselsesutvalget (NOU 2009:4) ble det i 2009 innført et krav om at betaling må skje via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling som vilkår for fradragsrett for betalinger ut over kr. 10 000 (skatteloven § 6-51). Bestemmelsen gjelder fra og med 2011.
Departementet vil følge opp andre sider ved utvalgets arbeid bl.a.
- Det vil bli vurdert å stille krav om en godkjennelsesordning for kassasystemer i Norge.
- Det kan bli stilt vilkår for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) om at selskapet må ha sitt reelle hovedsete utenfor Norge, at det må drive reell virksomhet i et etableringsland utenfor EØS området, at det kan bli innført revisjonsplikt for slike foretak.
- Departementet går ikke inn for offentliggjøring av skattytere som får til-leggsskatt
- Det samme gjelder for skatteunndragelsesutvalgets forslag om å innføre solidaransvar for skatter og avgifter i bygg- og anleggsbransjen som antas å ville li for dyrt.
Endringer i reglene for kraftverksbeskatning (proposisjonen kap. 13)
Finansdepartementet har tidligere uttalt at kraftverkseier ikke kan kreve fradrag for eventuelle utgifter til leie av fallrettigheter ved beregning av grunnrenteinntekt. Bakgrunnen for dette er at grunneiers inntekter fra fallrettigheter ikke er gjenstand for grunnrentebeskatning på dennes hånd. I ligningspraksis er det imidlertid eksempler på at kraftverkseier har fått fradrag i grunnrenteinntekten for kostnader ved å utnytte tidsubegrensede fallrettigheter og det kan ikke utelukkes at enkelte har fått fradrag for utgifter til leie av fallrettigheter. Det foreslås å presisere dette ved en lovendring som fastslår at leie av fallrettigheter ikke er en fradragsberettiget utgift ved beregning av grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten er en inntektsbeskatning på super-profitt for kraftverkseiere som kommer i tillegg til ordinær beskatning av alminnelig inntekt. Den foreslåtte endring får ingen konsekvens for beregning av alminnelig inntekt for kraftverkseier.
Etter dagens regler inngår anskaffelsesverdier på fallrettigheter i friinntektsgrunnlaget ved fastsettelse av grunnrenteinntekt som er gjenstand for grunnrentebeskatning med 30 pst. skattesats. Ettersom vannfallet er selve opphavet til grunnrenteinntekten, foreslås det å fjerne verdien av fallrettighetene fra friinntektsgrunnlaget samt fjerne fradragsretten for avskrivninger på vannfall underlagt hjemfall ved beregning av grunnrenteinntekten. Den foreslåtte endring får ingen konsekvens for beregning av alminnelig inntekt for kraftverkseier.
Kraftverkseiers inntekter fra elsertifikater fra den planlagte svensk-norske elsertifikatordningen vil etter dagens regler ikke inngå i grunnrenteinntekten. Det tas sikte på at elsertifikatmarkedet vil bli etablert fra 1. januar 2012. Det foreslås derfor at også slike inntekter skal inngå i grunnrenteinntekten ettersom inntektene inngår i det reelle inntektsgrunnlaget for kraftverket og det ikke er gode grunner for å unnta disse inntektene fra beregningen av grunnrenteinntekten.
Etter dagens regler vil kraftverk med ytelse over 10 000 kVA for eiendomsskatte-messige formål verdsettes til anleggenes ligningsverdi, men dog minimum NOK 0,95/kWh og maksimum NOK 2,35/kWh. Ettersom de fleste kraftverk har nådd maksimumsverdien har Landssamennslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) foreslått for Finansdepartementet å fjerne maksimumsgrensen ved fastsettelse av eiendomsskatten for kraftverk. Departementet mener at dette må utredes nærmere og legger opp til en høring der ulike relevante parter vil bli forelagt problemstillingen. Det legges opp til å gjennomføre arbeidet slik at saken kan legges frem i statsbudsjettet for 2012.
Eiendomsskatt – næringseiendom som nytt utskrivningsalternativ (proposi-sjonen kap. 14)
Kommunene kan i dag skrive ut eiendomsskatt med følgende alternativer:
i) for alle faste eiendommer i kommunen
ii) for slik eiendom i deler av kommunen tettbebygde områder (”utbygde på byvis”),
iii) bare for visse industrieiendommer, ”verk og bruk” eller
iv) for ”verk og bruk” samt eiendommer i tettbebygde områder (”utbygde på byvis”).
”Verk og bruk” omfatter typisk fast eiendom som er tilknyttet industrivirksomhet, mens fast eiendom knyttet til tjenesteytende virksomhet, som f eks kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, faller utenfor begrepet. For å unngå slik forskjellsbehandling av ulike typer næringseiendom, foreslås det å innføre følgende to nye utskrivningsalternativer for næringseiendom:
v) på næringseiendom i hele kommunen eller
vi) på næringseiendom i hele kommunen i kombinasjon med alle eiendommer i tettbebygde områder (”utbygde på byvis”).
Dette muliggjør utskriving av eiendomsskatt på næringseiendom i sin alminnelighet uten at det er betinget av at det utskrives eiendomsskatt på alle typer fast eiendom i kommunen. Dagens fritaksregler for eiendomsskatt for visse typer næringseiendom, som f eks landsbrukseiendom, vil bli videreført. De nye regler får virkning fra og med skatteåret 2011. Av administrative årsaker gis kommunene frist til utgangen av juni 2011 (mot normalt 1. mars) med å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom for skatteåret 2011. Det er grunn til å tro at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt vil øke som følge av den økte fleksibiliteten i utskrivingsgrunnlaget. Dette vil gjøre seg gjeldende i kommuner som ønsker å ha eiendomsskatt på næringseiendom i sin alminnelighet, men ikke på bolig- og fritidseiendom.
Fritaksmetoden - eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap (proposisjonen kap. 10)
Etter gjeldende regler kan selskaper gjennom fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 realisere andeler i borettslag og aksjer i boligaksjeselskaper uten at det utløser skatt på gevinsten.
Formålet bak fritaksmetoden er å hindre kjedebeskatning. Ved realisasjon av eierandel i borettslag og boligaksjeselskap der gevinsten representerer kapital som tidligere ikke har blitt skattlagt i selskapet eller hos eieren, er formålet om å unngå kjedebeskatning ikke treffende. Departementet foreslår derfor at slike gevinster ved realisasjon eller uttak ikke lenger skal være omfattet av fritaksmetoden. Dette vil medføre at gevinster blir skattepliktige og tap fradragsberettigede for selskaper som realiserer slike eierandeler. Virkningstidspunktet for regelendringen er foreslått satt til 11. juni 2010.
Avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge (proposisjonen kap. 4.2)
Det er internasjonal enighet om at tjenester i utgangspunktet bør avgiftsbelegges der hvor de forbrukes. Den løsningen som er valgt innen EU, som også har bred støtte innen OECD, er at elektroniske tjenester skal avgiftsbelegges der hvor mottakeren er hjemmehørende. Det ble med virkning fra og med 1. juli 2001 innført avgiftsplikt ved innførsel av tjenester fra utlandet. Denne avgiftsplikten gjelder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, hvor mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge. Ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgiften er lagt til mottakeren – omvendt avgiftsplikt.
Med virkning fra 1. desember 2004 ble det også innført merverdiavgiftsplikt når privatpersoner og andre ikke-næringsdrivende kjøper elektroniske kommunikasjonstjenester fra utlandet. Dette vil for eksempel omfatte norske privatpersoner som tegner mobilabonnement eller avtale om bredbåndstelefoni hos en utenlandsk tilbyder. Slike tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant. Med unntak av elektroniske kommunikasjonstjenester foreligger det etter gjeldende rett ingen merverdiavgiftsplikt på tjenester som privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper fra utlandet. Departementet foreslår at det skal beregnes merverdiavgift på 25 pst. når privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Dette vil for eksempel bety at det skal beregnes merverdiavgift ved nedlasting av musikk mot betaling, uavhengig av om musikken kjøpes fra norske eller utenlandske aktører. Finansdepartementet foreslår at ansvaret for beregning og betaling av norsk merverdiavgift skal ligge hos tilbyderen av elektroniske tjenester. Tilbydere av elektroniske tjenester som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, kan i utgangspunktet registrere seg ved representant. Det legges videre opp til at denne gruppe tjenestetilbydere kan velge å la seg registrere etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Departementet skal se nærmere på reglene på området og foreslår at avgiftsplikten trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.
Utvidelse av fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner (proposisjonen kap. 9)
Fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner som ikke har erverv til formål er i dag knyttet til at organisasjonen har ”sete her i landet” (skatteloven § 6-50). For å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med EØS-avtalen artikkel 40 er den utvidet til å omfatte slike organisasjoner som har ”sete her i landet eller annen EØS-stat”. Det er også foretatt noen andre endringer i bestemmelsen for å tilpasse fradragsretten til EØS-reglene. Det er et vilkår for fradrag etter denne bestemmelse at organisasjonen forhåndsgodkjennes og dette vil også gjelde for organisasjoner hjemmehørende i EØS-stat. – Det er også inntatt en ny bestemmelse om at Skattedirektoratet skal utarbeide lise over alle organisasjoner som mottar skattefrie gaver og hvor store beløp de enkelte organisasjoner mottar.
Endringer i skattereglene for pensjonister (proposisjonen kap. 8)
Det foreslås omfattende skatteendringer for AFP- og alderspensjonister i skatteloven § 16-60 som bl.a. innebærer:
- At det innføres et eget skattefradrag på maksimum kr. 28 150 (2011) med en nedtrappingsordning hvis brutto pensjonsinntekt overstiger visse grenser – pensjonister med samlet pensjonsinntekt på kr. 498 500 (2011) vil ikke motta noe skattefradrag. Skattefradraget påvirkes ikke av arbeids- eller kapitalinntekter.
- Uførepensjonister (uførepensjon fra folketrygden) omfattes ikke av skattefradraget. De vil fortsatt omfattes av skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1.
- Reglene om særfradrag for alder oppheves (skatteloven § 6-81 første ledd).
- Trygdeavgiften for pensjonister foreslås økt fra 3 pst. til 4,7 pst.
Dagens skattebegrensningsregel anses for å være dårlig tilpasset et nytt pensjonssystem – pensjonsreformen som trer i kraft fra 2011 – og åpner for uheldige tilpasninger og gir svake incentiver til å kombinere arbeid og pensjon som de nye regler tar sikte på å unngå. Reglene foreslås satt i kraft fra og med inntektsåret 2011.
Artikkelen er skrevet av: