EU kommisjonen fremlegger forslag til regulering av OTC derivater
EU kommisjonen publiserte 15. september i år et forsalg til regulering av OTC derivater, såkalte ”sentrale motparter” og handelsdepoter.
Det er ventet at bestemmelsene vil tre i kraft i siste del av 2012.
Dersom forslaget blir vedtatt av EU-parlamentet vil det bli bindende og få direkte anvendelse i hele EØS-området, herunder i Norge.
Forslaget har fire fokusområder:
• Redusere motpartsrisiko ved handel med OTC derivater, blant annet ved å skjerpe krav til clearing
• Redusere operasjonell risiko ved handel med OTC derivater, blant annet ved å skjerpe krav til standardisering og elektronisk
prosessering (krav til daglig marginberegning og skjerpede krav til prosessering av såkalte bekreftelser (confirmations))
• Øke transparensen ved handel med OTC derivater, blant annet ved etablering av handelsdepoter (trade repositories), krav om rapportering til tilsynsmyndighetene samt krav om å opplyse om samlet derivateksponering
• Øke integriteten til markedet for handel med OTC derivater.
Forslaget omhandler ikke direkte de kapitalkrav som er knyttet til OTC derivater, men OTC derivater som cleares via en sentral motpart (clearingsentral, eller på engelsk: central counterparty eller CCP) vil vektes med 0 %, mens OTC derivater som ikke cleares via en sentral motpart vil får en høyere vekting.
Forslaget søker å etablere et regime ikke ulikt det regimet som nå implementeres i USA ved den såkalte Dodd-Frank Act.
Obligatorisk clearing av OTC derivater
Hovedformålet med forslaget er å øke volumet av OTC derivater som cleares via sentrale motparter. Dette søkes oppnådd ved å stille krav om at visse typer OTC derivater cleares sentralt når de er inngått mellom finansielle motparter (financial counterparties). Forpliktelsen til å cleare slike OTC derivater sentralt gjelder ikke såkalte ”ikke-finansielle motparter” (non-financial counterparties), med mindre disse handler i store volum (som overstiger visse terskelverdier).
Alle såkalte ”kvalifiserte” (eligible) derivatkontrakter må cleares dersom de inngås mellom to finansielle motparter (financial counterparties) – eller med en ikke-finansiell motpart som overstiger en terskel hva gjelder samlet derivateksponering.
Forslaget definerer ikke hvilke typer derivater som skal anses som kvalifiserte, men angir at dette enten skal avgjøres ved en såkalt ”bottom-up” tilnærming eller ved en ”top-down” tilnærming. Ved den første tilnærmingen må den nasjonale tilsynsmyndigheten notifisere det nyopprettede organet European Securities Market Association (ESMA) når det har godkjent en sentral motpart for clearing av visse typer derivatkontrakter, og ESMA må avgjøre om clearingforpliktelsen skal få anvendelse for denne type derivatkontrakter. Ved en ”top-down” tilnærming har ESMA myndighet til, på eget initiativ, å fastsette at den obligatoriske clearingforpliktelsen skal omfatte en viss type derivatkontrakter, selv om slike ikke ennå cleares av en sentral motpart i EØS-området.
Finansielle motparter vil blant annet være kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, forsikringsselskaper, UCITS fond samt forvaltningsselskaper. Disse må altså cleare derivathandler som de gjør med hverandre. Videre må de også cleare handler de gjør med motparter utenfor EØS-området, uavhengig av om disse er finansielle motparter eller ikke.
Ikke-finansielle motparter hjemmehørende i EØS-området vil kun omfattes av forpliktelsen til å cleare dersom deres aggregerte derivatposisjoner på netto basis overstiger en terskel som skal fastsettes av EU-kommisjonen på basis av utkast som den vil motta fra ESMA. Det er ennå ikke fastsatt hvilket nivå terskelen skal være på, men det er klart at dersom terskelen passeres så gjelder clearingforpliktelsen for alle de kvalifiserte derivatkontraktene til parten. Dette innebærer eksempelvis at en derivattransaksjon mellom en finansiell motpart og en ikke-finansiell motpart som ikke overskrider clearingterskelen ikke behøver å cleares, forutsatt at begge parter er hjemmehørende i EØS-området. Dersom for eksempel et norsk meglerhus eler en norsk bank skal inngå en derivatkontrakt med en kunde, eksempelvis et større selskap, må en slik derivatkontrakt cleares kun dersom kunden overstiger clearingterskelen.
Ved beregningen av om den aktuelle ikke-finansielle motparten har overskredet clearingterskelen skal man ikke medregne OTC derivater som er ”objectively measurable as directly linked to the commercial activity of that counterparty”. Et eksempel på dette vil være et oljeproduksjonsselskap som inngår derivatkontrakter knyttet til oljeprisen for å sikre omsetningen. Slike derivater skal ikke regnes med ved beregningen av om terskelen er overskredet.
Finansielle motparter og ikke-finansielle motparter som overstiger clearingterskelen
må derfor enten selv bli et clearingmedlem (hos en sentral motpart/clearingsentral) eller bli kunde hos et medlem av en sentral
motpart/clearingsentral.
Forpliktelsen til å cleare får ikke tilbakevirkende kraft ved at kun derivatkontrakter som inngås etter implementeringen av
reglene vil omfattes av forpliktelsen.
OTC derivater som ikke omfattes av clearingforpliktelsen
Når det gjelder OTC derivater som ikke er underlagt en clearingforpliktelse (dvs. derivater som er ”non-eligilbe”, typisk derivater som ikke lar seg standardisere) er situasjonen noe uklar. Det er dog grunn til å tro at hva gjelder finansielle
motparter og ikke-finansielle motparter som overstiger clearingterskelen, så må disse også i forhold til slike derivater ha
prosedyrer og systemer for å måle, overvåke og minimere risikoen knyttet til operasjonell risiko og kredittrisiko. Dette innebærer
blant annet en forpliktelse til, ved bruk av elektronisk medium, å besørge bekreftelse av transaksjoner i rimelig tid etter
gjennomføring (såkalt confirmation). Disse motpartene må da også ha robuste prosesser for å overvåke ”mark-to-market”-verdien av slike derivattransaksjoner
på daglig basis, for å avstemme porteføljer, for risk management, og for tidlig identifikasjon og løsning av disputter.
Det stilles også krav til på hvilken måte sikkerhet skal segregeres. EU-kommisjonen og ESMA vil utarbeide standarder for dette som skal overleveres EU innen juni 2012.
Rapporteringskrav
Finansielle motparter og ikke-finansielle motparter som overstiger en såkalt ”informasjonsterskel” må rapportere hver enkelt derivattransaksjon som inngås, modifiseres eller termineres til det relevante handelsdepot (trade repository). De nærmere detaljene knyttet til slik rapportering vil fastsettes senere.
Handelsdepoter må registreres hos ESMA og vil være underlagt løpende tilsyn av ESMA. Det stilles også krav til hvordan et handelsdepot skal operere.
I motsetning til hva som gjelder for clearingterskelen, så må også derivatkontrakter som er ”objectively measurable as directly linked to the commercial activity of that counterparty” regnes med ved beregningen av om informasjonsterskelen er overskredet.
Ikke-finansielle motparter som overskrider informasjonsterskelen må også begrunne overfor den nasjonale tilsynsmyndigheten hvorfor de har tatt de angjeldende derivatposisjonene.
Derivatkontrakter som er inngått før forslaget implementeres og settes i kraft må rapporteres til et handelsdepot.
Sentrale motparter (central counterparties eller CCPs)
Forslaget inneholder videre prosedyrer for godkjennelse, tilbakekall av godkjennelse og tilsyn med sentrale motparter (i Norge tradisjonelt omtalt som clearingsentraler). Den nasjonale tilsynsmyndigheten vil være ansvarlig for godkjennelse av og tilsyn med sentrale motparter. Det vil gjelde krav til kapital- og likviditetskrav for sentrale motparter. Forslaget inneholder også regler om organisatoriske krav til en sentral motpart.
En sentral motpart som er hjemmehørende og godkjent i en stat i EØS-området kan tilby sine tjenester i hele EØS-området. En sentral motpart hjemmehørende utenfor EØS-området vil kunne tilby sine tjenester i EØS dersom den godkjennes av ESMA.
Dersom det er spørsmål eller kommentarer til Nyhetsbrevet kan undertegnede kontaktes.
Morten W. Winther, mobil 99 26 47 73, mww@simonsenlaw.no.