Aksjeloven skal moderniseres
Forslag til endring av askjeloven
Norsk aksjelov er utsatt for konkurranse og behovet for endring og tilpasning er i de siste årene blitt mer aktualisert. Nu ligger det et forslag på regjeringens bord, i form av en utredning utarbeidet etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet, som går relativt langt i å møte denne konkurransen. Målet er å gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter, SMB’ene. Disse utgjør hoveddelen av norsk næringsliv. Over 99 prosent av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre.
Jeg vil se på de viktigste forslagene i utredningen som har betydning for endringer i aksjeloven. Noen av forslagene vil også gjelde for allmennaksjeloven, men de lar jeg ligge.
Konkurransen til aksjeloven kommer i hovedsak fra de såkalte NUF-selskapene. NUF står for ”Norskregistrert utenlands foretak” og betyr at nordmenn kan etablere et selskap i et hvilket som helst medlemsland innen EØS-området, men som driver sin virksomhet i Norge gjennom en norsk filial. Ved bruk av NUF som selskapsform foreligger det ikke noe nedre krav til aksjekapital og heller ikke plikt til bruk av revisor så lenge årsomsetningen er under 5 million kroner. Det sier seg selv at dette kan medføre betydelige besparelser for den som vil gå i gang med ny virksomhet. Alt er imidlertid ikke rosenrødt med bruk av NUF. Kravene til rapportering og andre formaliteter til det land hvor selskapet er opprettet i skal tilfredsstilles. I tillegg vil kanskje leverandører og andre som handler med selskapet være ekstra varsomme ved bruk av denne selskapsformen.
Vil forslaget til endring av aksjeloven bidra til økt verdiskapning og nyetableringer for SMB’ene? Står NUF’ene for fall dersom endringene gjennomføres? Hva med banker og andre kreditorer, er deres interesser tilstrekkelig ivaretatt?
Ved aksjelovsreformen i 1997 var et viktig formål å få tilpasset reglene til behovet for SMB’ene. Etter denne reformen er det imidlertid skjedd store endringer i lovgivningen for denne type selskaper innen EU. Sverige fikk ny aksjelov i 2005, Finland i 2006 og Danmark i 2010. I betydelige land som Frankrike, Spania og Tyskland er det gjennomført tilsvarende reformer. Hvorfor skjer så dette? SMB’ene står for en betydelig del av verdiskapningen i samfunnet og ikke minst for den nyetablering og innovasjon som skjer i privat sektor. Landene er derfor opptatt av å legge forholdene til rette for økt verdiskapning og nasjonal konkurransekraft, samtidig som behovet for offentlig kontroll og vern av andre relevante interesser ivaretas. I følge SSB var det 467 320 bedrifter i Norge per 1. januar 2009. Av disse utgjorde aksjeselskapene 200 824, mens aksjeselskaper med ansatte var 94 723. NUF’er med ansatte utgjorde 2 828. I 2009 ble det etablert 457 nye NUF’er med ansatte, altså en betydelig vekst.
Frivillig bruk av revisor for små aksjeselskaper
Regjeringen har allerede i en egen proposisjon til stortinget lagt frem et forslag om frivillig revisjonsplikt for små aksjeselskaper som oppfyller 3 vilkår. Årlig omsetning må være lavere enn 5 millioner kroner (mnok), balansesummen må være lavere enn 20 mnok og gjennomsnittelig antall ansatte må ikke overstige 10 årsverk. En beregning for regnskapsåret 2008 viser at 137 386 aksjeselskaper vil kunne benytte seg av fritaket dersom en ser bort fra konsernforhold. Fritaket er ikke foreslått innført for selskap som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap, noe som alene medfører at mange vil falle utenfor. Dersom det legges til grunn et gjennomsnittlig årlig revisjonshonorar på kr. 15 000,- for disse selskapene, betyr dette et mulig frafall av inntekter for revisjonsbransjen på ca. 2 milliarder kroner, og potensial for tilsvarende besparelser for bedriftene. Det er forventet at forslaget vil bli vedtatt av et enstemmig storting, og således bli gjort gjeldende fra og med regnskapsåret 2011. NHO-sjef John G. Bernander har omtalt endringen som tidenes forenklingstiltak! Med virkning fra 1. november 2010 ble en lignende ordning innført i Sverige for små aksjeselskaper.
Det blir spennende å se hvor mange bedrifter som vil velge bort bruk av revisor når ordningen innføres. For bedrifter som har tatt opp lån/kreditter i bank over et visst nivå, er det sannsynlig at banken vil stille krav om at årsregnskapet fortsatt skal revideres som tidligere. Hvordan revisjonsbransjen skal kompensere for inntekstbortfallet som kommer er uvisst, men er åpenbart en utfordring som må løses.
Stifting av aksjeselskap blir enklere og billigere
I utredningen foreslås det at hele stiftelsen av selskapet skal kunne skje elektronisk. Kravet til innholdet i vedtektene er betydelig redusert og det er heller ikke lenger nødvendig å lage en åpningsbalanse. Mens revisor nå må bekrefte innbetalingen av aksjekapitalen, foreslås det at en bank kan bekrefte innbetalingen av kontanter. En annen viktig endring er at kostnader til stiftelsen kan dekkes direkte av den aksjekapitalen som er innbetalt og ikke som i dag der stiftelseskostnadene kun kan dekkes gjennom overkurs. Dette utgjør også en ren besparelse for stifterne i forhold til dagens regler. Alt dette virker godt begrunnet og vil gjøre det lettere og mer kostnadseffektivt å gå i gang med ny virksomhet.
Laveste krav til aksjekapital på kr. 30 000,-
Den endringen som til nå har fått størst oppmerksomhet er at kravet til minste aksjekapital foreslås endret fra kr. 100 000,- til kr. 30 000,-. Kritikerne vil nok hevde at interessene til kreditorene blir for dårlig ivaretatt, samt at en for lav kapital åpner opp for etablering av uønsket virksomhet, herunder fare for økonomisk kriminalitet. Vel og bra, men jeg tror ikke dette vil være avgjørende. Forslaget vil nok ha størst betydning for etablering av virksomhet som ikke er kapitalkrevende, og hvor innsatsen i hovedsak består av eierens eget arbeid. En person som f eks skal etablere egen konsulentvirksomhet med hjemmekontor har ikke behov for kr. 100 000,- i startkapital. For denne type bedrifter innbærer forslaget en større fleksibilitet og lavere etableringskostnader, og som er tilpasset denne type virksomhet uten særlig kapitalbehov.
For bedrifter med kapitalbehov tror jeg ikke forslaget vil ha særlig stor betydning. Her må eierne uansett stille den nødvendige kapitalen til rådighet for selskapet, ofte i kombinasjon med finansiering i bank. Bankene fortar egne kredittvurderinger og er gjennomgående blitt flinkere til å stille krav til eierne og bedriften for at de skal yte finansiering. Nyetablerte selskaper risikoklassifiseres i en egen gruppe hvor eierne ofte må stille personlige kausjoner siden selskapet ikke har eiendeler som kan pantsettes. Banken kan selvsagt også si nei. Det samme kan leverandører som selger på kreditt. Når det gjelder leverandørene tror jeg derimot at disse har begrensede muligheter for å gjøre egne og grundige kredittvurderinger basert på nåsituasjonen.
I det daglige tror jeg svært få innvilger kreditt med bakgrunn i selskapets bokførte aksjekapital. I så fall lever de farlig. Det er selskapets betjeningsevne som er avgjørende, hensett til egenkapitalen og sammensetningen av denne.
Det foreslås også at halvdelen av det kontante aksjeinnskuddet, ut over minstekravet på kr. 30 000,- kan innbetales senere enn ved stiftelsen, og når selskapet gjør krav på dette. Det samme er foreslått ved senere utvidelse av aksjekapitalen. Det er knyttet strenge sanksjoner til en eventuell unnlatelse av etterfølgende innbetaling, herunder tap av alle organisatoriske rettigheter (stemmerett mv.). Det kan diskuteres om slik etterfølgende innbetaling er en god løsning. Jeg tror ikke det. Dersom aksjonæren ser at selskapet går mot avvikling vil han kvie seg i det lengste med å betale inn siste del av innskuddet. Administrasjonen, inndrivelsesrisikoen og kostnadene legges da på selskapet eller for den saks skyld konkursboet. I en konkurs vil heller ikke de sanksjoner som er foreslått ha noen virkning. Aksjene tapes uansett av eieren. Dagens ordning med full innbetaling ved stiftelse er etter min mening en bedre ordning som medfører enklere regler og mindre administrasjon.
En annen viktig endring, som virker fornuftig, er at utbetaling av utbytte og styrets handleplikt i økt grad knyttes opp mot selskapets behov for egenkapital og faktiske kapitalsituasjon, enn tilfellet er i dag. I tillegg er det foreslått at selskapet må ha tilstrekkelige likvide midler til å dekke sine forpliktelser ved forfall. Det hjelper med andre ord lite å ha en bokført forsvarlig egenkapital dersom denne består av eiendeler som ikke er likvide. Det er derfor bra at dette ansvaret nå rent formelt også knyttes opp mot selskapets likviditet. Når kravet til minste aksjekapital reduseres, samt at en mindre del av egenkapitalen er bundet ved at overkurs skal inngå i den frie egenkapitalen, blir det ekstra viktig å fremheve plikten til å opprettholde en forsvarlig egenkapital i selskapet til enhver tid. Min oppfatning er derfor at styrets ansvar vil bli større og at det vil kunne bli flere styreansvarssaker hvor det vil bli hevdet at utbytte ikke skulle vært utbetalt.
Det kan diskuteres om adgangen til å dele ut utbytte blir for skjønnsmessig og lite basert på bokførte størrelser. Forslaget innbærer blant annet at det ikke skal gjøres fradrag i utbyttegrunnlaget for balanseført forskning, utvikling og goodwill, samt en fjerning av regelen om at det ikke kan utdeles utbytte når bokført egenkapital er mindre enn 10 prosent av balansesummen. Faren ved en slik skjønnsmessig adgang til å forta utdeling fra selskapet er at aksjonærinteressene blir for sterke på bekostning av andre interesser, særlig kreditorinteressene. Når forslaget nå er sendt ut på høring er det derfor mye som taler for at finansnæringen med god grunn vil ha meninger om denne delen av forslaget.
Mindre byråkrati
Selskapet skal nå kunne velge om det skal ha daglig leder. Ved enighet mellom eierne skal generalforsamlingen kunne avholdes på en smidig måte uten formelt møte. Styret gis en generell adgang til å kunne behandle saker på annen måte enn i fysisk møte, og det foreslås også mulighet til bare å ha ett eller to styremedlemmer med varamedlem når styret har ett medlem.
Dette er konstruktive forslag som vil være med på å redusere både tidsbruk og andre kostnader med organiseringen og som åpenbart vil gi større fleksibilitet. Forslaget er i stor grad også en formalisering av dagens praksis i selskaper med få aksjonærer.
Flere nye aksjeselskaper og mindre NUF
Valg av aksjeselskap som selskapsform har mange fordeler, også for de mindre bedriftene. Selskapsformen er godt kjent i samfunnet og mellom forretningsdrivende. Som ansatt kommer en inn under reglene i folketrygden, arbeidsmiljøloven, ferieloven, yrkesskadeforsikring og ytelser ved arbeidsledighet. I tillegg innbærer selskapsformen er ansvarsbegrensning for aksjonæren rent økonomisk, og gir også gode muligheter for skatteplanlegging og fordeler ved eierskifte.
Det er derfor mye som taler for at lavere kostnader og mer fleksible regler vil medføre at flere vil velge aksjeselskap som selskapsform ved etablering dersom de nye forslagene blir gjennomført. Som nevnt tidligere tror jeg fordelen med et lavere kapitalkrav i første rekke vil gjelde for nyetableringer som ikke er kapitalkrevende.
Utviklingen i Sverige kan illustrere dette. Her ble kravet til aksjekapital redusert fra kr. 100 000,- til kr. 50 000,- i 2010. Tall fra det svenske Bolagsverket viser at mens det i hele 2009 ble stiftet 24 228 nye aksjeselskaper, økte dette til 34 708 i 2010. Altså en økning på hele 43 %.
Et lavere kapitalkrav bør også medføre at flere vil velge aksjeselskap fremfor NUF. Kapitalkravet på kr. 30 000,- er så lavt i seg selv at disse midlene i de fleste tilfeller vil bli brukt i forbindelse med oppstart av egen virksomhet. Når revisor i tillegg kan velges bort, kan jeg ikke lenger se flere gode grunner til bruk av NUF som selskapsform for våre småbedrifter.
Mye taler derfor for at de foreslåtte endringene vil virke etter sin hensikt. SIMONSEN Advokatfirma, med sine 95 advokater i Norge, vil også følge disse endringene nøye i tiden som kommer.
Skrevet av Jan Halstein Haugnes