Nye regler om spesialfond (hegdefond) trer i kraft 1. juli 2010 - Simonsen

1. Innledning

Vpfl representerer en alternativ regulering av visse typer kollektive investeringer i forhold til de muligheter som gis i selskapslovgivningen. Bakgrunnen for innføringen av Vpfl i sin tid var en sterk fremvekst av foretak som gjorde det til næring å hente inn midler fra allmennheten og plassere midlene kollektivt i verdipapirer.

Sentrale prinsipper i Vpfl er:

• Andelseierne har, som utgangspunkt, når som helst rett til å få innløst sine andeler i kontanter;
• Verdipapirfond henvender seg til en ubestemt krets av personer og skal som utgangspunkt være åpne for tegning av andeler på alle dager hvor børser som er relevante for fondet er åpne for handel;
• Fondet skal sørge for risikospredning i investeringene;
• Fondet skal gi en høy grad av investorbeskyttelse.

Det som kjennetegner et verdipapirfond stiftet etter Vpfl er således at det representerer en type sparing som gjør det enkelt å plassere midler i finansmarkedene, samt at det har en åpen og likvid struktur. Verdipapirfond er derfor et nærliggende alternativ til banksparing for forbrukere og mindre profesjonelle investorer som har behov for høy likviditet knyttet til sine investeringer.

Vpfl var frem til de nye reglenes ikrafttredelse til hinder for etablering av norske hedgefond fordi loven ikke tillot den type investeringsstrategier som hedgefond typisk benytter. Sentrale begrensninger som Vpfl oppstiller (og som det nå lempes på i forhold til spesialfond) er:

• Krav til hvilke finansielle instrumenter et fond kan plassere sine midler i;
• Krav til likvid plassering;
• Begrenset adgang til å benytte derivater;
• Ikke adgang til å lånefinansiere investeringer.

 

2. Etablering av norske hedgefond

2.1 Investeringsområde og plasseringsbegrensninger
De nye reglene for spesialfond lemper på de mange av de begrensninger som gjelder for ordinære verdipapirfond (UCITS fond) stiftet etter Vpfl:

• Begrensningene i Vpfl § 4-5 tredje, fjerde og femte ledd vedrørende investeringsområde gjelder ikke for spesialfond.
• Spesialfond har fri adgang til å investere i andre verdipapirfond forutsatt at det fondet det investeres i og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, og det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge.
• Spesialfond kan fritt investere i pengemarkedsinstrumenter. Spesialfond vil kunne investere i valutaterminer og valutaopsjoner uavhengig av formålet.
• Departementet er gitt kompetanse til i forskrift å kunne fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde spesialfond som tar sikte på å anskaffe andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter.
• Finanstilsynet kan gi tillatelse til at et spesialfond kan investere i varederivater dersom fondet ikke skal markedsføres som et UCITS-fond.
• Vpfl § 4-6 om krav til likvid plassering av fondets midler gjelder ikke for spesialfond, men Finanstilsynet, som skal godkjenne fondenes vedtekter, vil i den sammenheng være opptatt av sammenhengen mellom likviditetsrisiko og innløsningsadgang.
• Spesialfond er unntatt fra reglene i Vpfl § 4-8 om risikospredning. Spesialfond er derimot ikke gitt unntak fra reglene i Vpfl § 4-9 om plasseringsbegrensninger i forhold til utsteder, noe som vanskeliggjør ”special situations”-fond. Finanstilsynet vil i enkelttilfelle kunne samtykke i at det etableres fond som kan fravike plasseringsbegrensningen i § 4-9.
• Spesialfond er unntatt fra forbudet i vpfl § 4-11 mot å oppta lån, pantsette fondets eiendeler og å handle finansielle instrumenter short. Forvaltningsselskapet kan likevel ikke pådra fondet kausjons- eller garantiforpliktelser i forbindelse med emisjoner. Det skal fremgå av fondets vedtekter i hvilken grad forvaltningsselskapet kan lånefinansiere investeringer, pantsette fondets eiendeler og å inngå avtaler om shorthandel.
• Derivatforskriftens § 2, første ledd slår fast at ”Et verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater skal ikke overstige verdien av fondets forvaltningskapital”. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse for spesialfond.
   

2.2 Spesialfondets vedtekter

I det Vpfl gjør vesentlige unntak fra de alminnelige plasseringsbestemmelsene for spesialfond, er kravene til hvilke opplysninger som skal fremgå av fondets vedtekter noe skjerpet. Vedtektene til et spesialfond må inneholde:

• Beskrivelse av hva fondet skal kunne investere i (investeringsområde)
• Beskrivelse av hvilke investeringsstrategier og – teknikker fondet kan ta i bruk (risikorammer)
• Hvilket risikonivå som etterstrebes
• Retningslinjer for hvordan risikoen skal styres, herunder hvilke metoder som vil bli brukt for å måle og overvåke risikoen

2.3 Utstedelse/innløsning av andeler

Spesialfond kan begrense utstedelse av andeler. Fondet skal i så fall betegnes som spesialfond med ”lukket inngang”. Spesialfond kan fastsette begrensninger i innløsningsadgangen i vedtektene, fondet skal dog være åpent for innløsning minst 1 gang hvert kalenderår. Den årlige åpningsperioden bør ikke være kortere enn 2 uker. Fondet skal i så fall betegnes som spesialfond med ”lukket utgang”. Det er adgang til å dispensere fra disse bestemmelsene. Spesialfond som kan begrense både utstedelse og innløsning skal betegnes som et ”lukket” spesialfond.

2.4 Rapporteringskrav

Spesialfond er underlagt de alminnelige rapporteringsreglene for verdipapirfond.

Vpfl’s regler om periodisk rapportering får tilsvarende anvendelse for spesialfond, men de mer detaljerte forskriftsreglene skal ikke gjelde. Forvaltningsselskapet skal minst hver sjette måned utarbeide en rapport som beskriver forholdet mellom fondets risikoprofil og den risiko fondet faktisk har pådratt seg i perioden. Slik rapportering må gis samme utforming som fondets beskrivelse av risiko i vedtektene. Rapporteringen skjer til Finanstilsynet, investorer og depotmottaker.

2.5 Prospekt

De alminnelige reglene i Vpfl gjelder når det skal utarbeides prospekt for spesialfond.

2.6 Depotmottaker

Depotmottaker har etter Vpfl to funksjoner:

• Skal besørge betryggende oppbevaring av fondets aktiva (oppbevaringsfunksjonen); og
• Skal kontrollere at forvaltningsselskapets disposisjoner på vegne av fondet er i samsvar med lov, forskrift og fondets vedtekter (kontrollfunksjonen). I Vpfl er 5-3 tredje ledd det nå tydeliggjort at kontrollfunksjonen også omfatter beregning av andelsverdiene. En slik etter kontroll kan bli særlig viktig i forhold til spesialfond. Depotmottaker for et spesialfond skal i tillegg kontrollere forvaltningsselskapets beregning av forvaltningsgodtgjørelse.

2.7 Beregning av andelsverdier

Forvaltningsselskapet skal beregne og kunngjøre andelsverdien når fondet er åpent for utstedelse eller innløsning av andeler, hver gang forvaltningsgodtgjørelsen beregnes i tilknytning til en enkelt belastning, ellers så ofte det er nødvendig for å føre en forsvarlig kontroll med at fondets risiko overholdes, og minst hver sjette måned. Dersom fondets risikostruktur tilsier det, kan Finanstilsynet kreve at beregning og kunngjøring skjer oftere.

Ved beregning av andelsverdien er utgangspunktet at markedsverdi skal legges til grunn og at verdivurderingen skal skje i samsvar med det som er fastsatt i vedtektene. Det er intet krav om at uavhengig tredjepart skal foreta beregningen.

2.8 Interne rutiner for risikostyring

Forvaltningsselskap for spesialfond pålegges krav til å ha interne rutiner for risikostyring (For ordinære fond er det kun krav til systemer for risikostyring i den grad fondet handler med derivater). Det stilles ikke spesifikke krav til at det skal benyttes bestemte modeller for styring av risiko, men risikomodellen må være dekkende i forhold til det enkelte fonds strategi.

Når forvaltningsselskapet har valgt modell for styring av risiko må rammene for styringsparametrene kvantifiseres. Forvaltningsselskapet skal anvende en metode for styring av risiko som gjør at det til enhver tid kan overvåke og måle risikoen knyttet til spesialfondets posisjoner og disses bidrag til porteføljens samlede risikoprofil. Metoden skal gjøre det mulig med nøyaktig og uavhengig vurdering av fondets eiendeler.

Forskriften om differensiering av forvaltningsgodtgjørelse for verdipapirfondsandeler får ikke anvendelse på spesialfond. Spesialfond med konsesjon etter Vpfl står dermed relativt fritt til å utforme den nærmere struktur for forvaltningsgodtgjørelse, herunder om det skal kunne gis rabatter mv på individuelt grunnlag. Det ligger imidlertid visse begrensninger i dette. Rabatter på individuelt grunnlag må ikke stride mot prinsippet om likebehandling av andelseierne og avgiftsstrukturen skal beskrives i fondets vedtekter selv om det ikke er noe krav om at kriteriene uttømmende fremgår av vedtektene.

2.9 Forvaltning

Spesialfond etablert i medhold av Vpfl må forvaltes etter de alminnelige regler om forvaltningsselskaper.

3. Salg og markedsføring av hedgefond

3.1 Norske hedgefond (spesialfond)

Den alminnelige regel i Vpfl § 6-8 gjelder ved salg av norske hedgefond. Dette innebærer at salg må skje gjennom definerte kanaler med konsesjon fra Finanstilsynet.

Dog kan andeler i spesialfond bare tilbys profesjonelle kunder som definert i verdipapirforskrriften §§ 10-2 og 10-4.

Det er ikke krav om at investeringsråd må ha vært gitt før salg til profesjonelle investorer kan skje. Dersom en profesjonell investor velger å benytte en rådgiver, vil rådgiveren være fullt ut underlagt de alminnelige virksomhetsreglene som gjelder rådgivningsvirksomhet overfor profesjonelle investorer.

3.2 Utenlandske fond:

Vpfl’s alminnelige regler gjelder også for salg og markedsføring av utenlandske hedgefond (non-UCITS fond). Salget skal skje igjennom samme type kanaler som for norske spesialfond, og det må søkes om tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne markedsføre slike utenlandske fond i Norge. Slik tillatelse kan gis gitt at følgende vilkår er oppfylt:

• Det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge;
• Verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet;
• Verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond.

Beskyttelsesnivået for utenlandske fond må altså vurderes opp mot den beskyttelse de nye reglene i Vpfl om spesialfond gir. Også ved markedsføring av utenlandsk hedgefond gjelder regelen i om at andeler i slike fond bare kan tilbys profesjonelle kunder som definert i verdipapirforskrriften §§ 10-2 og 10-4.. Dersom en norsk forvalter skal forvalte et utenlandsk hedgefond i en annen EØS-stat, må det gis melding til Finanstilsynet.

4. Forskriftsendringer

Det er ikke innført konkrete forskriftsbestemmelser med hjemmel i de nye lovreglene. Spesialfond er en uensartet gruppe kollektive investeringer der investeringsstrategi og risiko vil kunne variere betydelig. Etter lovgivers oppfatning er det derfor avgjørende å vinne erfaring med hva slags spesialfond som vil etablere seg i markedet for å sikre at forskriftsbestemmelser på de ulike områdene får en utforming som treffer sitt formål
Fremfor å fastsette generelle regler er det lovgivers vurdering at en individuell tilnærming, der Finanstilsynets mulighet til å stille individuelle vilkår knyttet til stadfestelsen av spesialfondets vedtekter og eventuelt også som ledd i det løpende tilsynet, synes mest hensiktsmessig
På bakgrunn av den erfaring som opparbeides og den praksis som utkrystalliserer seg, vil det etter hvert kunne vurderes om det er behov for å utarbeide generelle bestemmelser knyttet til spesialfond
Det har vært vurdert om det skal åpnes for plasseringer i KS-andeler og andre mulige formuesobjekter (f eks fast eiendom). Lovgiver går på det nåværende tidspunkt ikke inn for å inkludere KS-andeler og fast eiendom i spesialfonds investeringsområde.
Forskriftsbestemmelser knyttet til endringer i andre forskrifter som følge av de nye reglene om spesialfond er nå samlet i egen forskrift. De viktigste endringene er som følger:
1. Spesialfond er unntatt flere bestemmelser i derivatforskriften. Blant annet er det gjort unntak fra regelen om at et verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater ikke skal overstige verdien av fondets forvaltningskapital. Adgangen til å bruke kredittderivater er begrenset til å gjelde kredittderivater med et finansielt instrument som nevnt i vpfl § 4-5 som underliggende, en finansiell indeks, rente, valuta eller vekslingskurs som underliggende.

2. Når det gjelder prospektforskriften for verdipapirfond, er det innført et tilleggkrav for spesialfond. Fullstendig prospekt skal inneholde opplysninger om navnet på den person som faktisk forvalter fondet og informasjon om vedkommendes kompetanse.

3. Forskrift om differensiering av forvaltningsgodtgjørelse gjelder ikke for spesialfond.

4. Det er innført særregler for spesialfond i forskriften om markedsføring av utenlandske verdipapirfond:
– I søknaden om markedsføring i Norge av et utenlandsk verdipapirfond som ikke er et UCITS fond skal det gis:

• en begrunnet vurdering av om fondet kan betegnes som spesialfond;
• en særskilt beskrivelse av fondets investeringsstrategi og hvilke krav etter hjemlandets rett som stilles til fondet og forvaltningen av det med hensyn til styring av risiko, samt angivelse av
• om fondet har innløsningsrett minst en gang pr. kalenderår.;
  – Spesialfondets endrede vedtekter og prospekt skal sendes til Finanstilsynet;
  – Det skal i markedsføringen av fondet klart fremgå at det er et spesialfond;
  – Spesialfondets forvaltningsselskap skal beregne og kunngjøre verdier her i riket på de tidspunkter fondet er åpent for utstedelse eller innløsnings av andeler, hver gang forvaltningsgodtgjørelsen beregnes, så ofte det er nødvendig for å føre en forsvarlig kontroll med at fondets risiko overholdes, samt minst hver 6. måned.

5. Konsekvenser for forsikringsselskaper og pensjonsforetak

Dersom livselskaper og pensjonsforetak investerer i utenlandske hedgefond (uten at disse er markedsført i Norge), vil slike eiendeler per i dag sortere under kategori nr 21 i livforskriftens § 3-1 første ledd. Dette innebærer at:

- andeler i ett enkelt slikt fond ikke kan utgjøre mer enn 1 prosent av livselskapets/pensjonsforetakets forsikringsmessige avsetninger (kollektivporteføljen)
- andelene teller med i en gruppe eiendeler som til sammen ikke kan utgjøre mer enn 7% av livselskapets/pensjonsforetakets forsikringsmessige avsetninger

Etter de nye reglene om spesialfond vil utenlandske hedgefond med tillatelse til å bli markedsført i Norge ikke lenger sortere under kategori 21 i ovennevnte forskrift, men i kategori nr 16.  Dette medfører at andeler i ett slikt fond vil kunne utgjøre opp til 4 % prosent av livselskapets/pensjonsforetakets forsikringsmessige avsetninger.

De nye reglene innebærer altså for det første at livselskapene og pensjonsforetakene vil kunne øke eksponeringen mot ett enkelt hedgefond fra 1% til 4% av de forsikringsmessige avsetninger forutsatt at hedgefondet har tillatelse til å bli markedsført i Norge. Videre vil disse eiendelene ikke lenger telle med i grunnlaget for beregningen av 7%-begrensningen som gjelder for livselskapets eiendeler som sorterer under kategori nr 21 i forskriften.

Tilsvarende gjelder for skadeforsikringsselskaper .

Dersom det er spørsmål eller kommentarer til dette nyhetsbrevet kan følgende personer kontaktes:

Morten W. Winther, mobil 99 26 47 73, mww@simonsenlaw.no
Leif Tore Rønning, mobil 909 05 752, ltr@simonsenlaw.no