MVA og registreringsplikt på elektroniske tjenester fra utlandet
Finansdepartementet har den 24. februar 2011 sendt på følgene på høring (se link) forslag til endringer i merverdiavgiftsloven, på bakgrunn av lovendring 10. desember 2010 hvor Stortinget vedtok at det skal beregnes merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 % når privatpersoner hjemmehørende i Norge kjøper elektroniske tjenester fra utlandet. Elektroniske tjenester til næringsdrivende og elektronisk kommunikasjon til næringsdrivende og privatpersoner er allerede avgiftsbelagt. Det samme gjelder kjøp av elektroniske tjenester fra norske tilbydere.
For utenlandske aktører som tilbyr tjenester til norske forbrukere, f eks på Internett, innebærer de nye reglene en plikt til å registrere seg hos norske skattemyndigheter, dersom omsetningen på leveranser til Norge overstiger 50.000, enten ved registrering i merverdiavgiftsregisteret ved representant etter de alminnelige reglene eller gjennom en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Etter forslaget vil ansvar for beregning og betaling av norsk merverdiavgift ligge hos tilbyderen av slike tjenester.
Høringsfristen for forslaget utløper 24. mars 2011. De nye reglene om mva på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge vil tre i kraft med virkning fra 1. juli 2011.
Begrepet elektroniske tjenester
Elektroniske tjenester er definert i mval § 1-3 første ledd j): Med elektroniske tjenester menes fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenestene hovedsakelig er automatisert. Man legger til grunn at begrepet elektroniske tjenester i merverdiavgiftsloven har samme innholdsmessige betydning som i EUs merverdiavgiftsdirektiv.
Ansvar for beregning og betaling
Ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift skal ligge hos tilbyderne av elektroniske tjenester til privatpersoner. Kort fortalt vil ansvaret hvile på tilbyder ved leveranser til alle andre mottakere enn de som skal beregne og betale merverdiavgift etter reglene om omvendt avgiftsplikt for fjernleverbare tjenester. Ved levering til næringsdrivende og offentlig virksomhet er det mottaker som skal beregne og betale merverdiavgift.
Registeringsplikt
Tilbydere av elektroniske tjenester som ikke etablerer forretningssted i Norge kan registrere seg ved representant etter mval § 2-1 sjette ledd, eller de vil kunne velge en forenklet registreringsordning. Det vil gjelde en grense for registreringsplikt ved kr 50.000 i omsetning til Norge.
Forenklet reigsterings- og rapporteringssystem
Departementet legger opp til at det skal etableres et eget register for tilbydere av elektroniske tjenester i utlandet som leverer til privatpersoner i Norge. Etableringen av et eget register vil bety at tilbydere som velger å benytte seg av ordningen ikke skal inn i merverdiavgiftsregisteret.
Hvem ordningen skal gjelde for
Forenklet registreringsordning vil være åpen for tilbydere av elektroniske tjenester til privatpersoner. Departementet legger også opp til at utenlandske tilbydere som leverer elektroniske tjenester i form av elektroniske kommunikasjonstjenester vil kunne benytte forenklet registreringsordning. Denne gruppen tilbydere er i dag registrert i merverdiavgiftsregisteret ved representant.
Forenklet registeringsprosedyre
Som nevnt foreslår departementet at det etableres et nytt register for utenlandske tilbydere som leverer elektroniske tjenester til norske privatpersoner. Det foreslås at de aktuelle tilbydere ikke registreres i merverdiavgiftsregisteret. De behøver derfor heller ikke sørge for registrering i Enhetsregisteret. Departementet legger videre opp til at all kommunikasjon mellom tilbyder og avgiftsmyndighetene hovedsakelig skal skje elektronisk. Gjennom en egen webløsning vil tilbydere enkelt kunne skaffe seg informasjon om de aktuelle reglene og søke registrering.
Tilbydere av elektroniske tjenester som ikke har forretningssted i Norge, må altså ta et valg når leveranser til norske privatpersoner overstiger kr 50.000. De kan da velge å søke registrering i merverdiavgiftsregisteret ved representant etter de alminnelige reglene, eller de kan velge forenklet registreringsordning. Dersom en tilbyder ønsker å benytte forenklet registreringsordning, skal det gis elektronisk melding til det relevante skattekontor så snart vilkåret for registrering er oppfylt. Ifølge forslaget skal en slik melding inneholde tilbyderens navn, postadresse, elektroniske adresser, herunder webadresser, skattenummer i tilbyders hjemland og en erklæring om at tilbyder ikke er avgiftssubjekt i Norge. Skattekontoret vil deretter tildele tilbyderen et identifikasjonsnummer i det særskilte registeret og gi tilbyderen elektronisk melding om dette.
Omsetningsoppgave
Departementet foreslår at omsetningsoppgaven i forenklet registreringsordning skal leveres kvartalsvis. Oppgavefristen skal være 20 dager fra utløpet av terminen. I forenklet registreringsordning skal oppgaven leveres elektronisk gjennom en webløsning som er under utarbeiding.
Betaling
Departementet foreslår at avgiftskravet skal betales via bank. Det skal altså ikke være adgang til å betale med kontanter.
Forenklede dokumentasjonskrav
Etter EUs merverdiavgiftsdirektiv er det viktigste kontrollmiddelet at tilbydere skal føre en oversikt over transaksjoner som omfattes av merverdiavgiftsplikten. Departementet foreslår at denne oversikten skal være elektronisk tilgjengelig for skattekontoret innen tre uker etter anmodning fra skattekontoret. Transaksjonsoversikten skulle normalt henvist til et salgsdokument. I og med at tilbydere i forenklet registreringsordning ikke skal ha plikt til å utstede salgsdokument, vil det måtte godtas henvisninger til andre kilder som dokumenterer transaksjonen, herunder elektroniske dokumenter, for eksempel være loggføring fra et elektronisk system. Oversikten skal inneholde (i) leveringsdato, (ii) kundens navn og bostedsadresse, (iii) hvilken valuta tjenesten er solgt i, (iv) tjenestens vederlag inklusive merverdiavgift oppgitt i norske kroner og tilslutt (v) beregnet merverdiavgift. Det er ikke et krav at tjenesten spesifiseres nærmere.
Refusjon av innegående merverdiavgift
Departementet foreslår at tilbydere som benytter seg av forenklet registreringsordning ikke skal kunne trekke fra inngående
merverdiavgift. De kan derimot søke refusjon etter reglene som i dag gjelder for utenlandske næringsdrivende.
Artikkelen er skrevet av partnerTrond Erik Andersen, som er spesialist i skatt- og merverdiavgiftsrett og tilknyttet SIMONSENs Corporate-avdeling.