Internadvokater omfattes ikke av EU-reglene om beslagsfrihet
EU-domstolen har ikke gitt Akzo Nobel/Akcros Chemicals medhold i sin anke vedrørende omfanget av det såkalte advokatprivilegiet.
Den 14. september 2010 tok EU-domstolen stilling til en anke fremmet av Akzo Nobel Chemicals Ltd. og Akcros Chemicals Ltd. over en dom fra Førsteinstansretten som ikke godkjente bruk av advokatprivilegiet i kommunikasjon med in-house-advokater i forbindelse med en bevissikring (dawn raid) utført av EU-kommisjonen. EU-domstolen kom til at Førsteinstansretten ikke tok feil da den la til grunn at vilkåret om uavhengighet mellom advokat og klient forutsetter at det ikke er et ansettelsesforhold dem imellom. Internadvokater har ifølge EU-domstolen ikke advokatprivilegium slik en ekstern advokat har på grunn av sin økonomiske avhengighet og nære bånd til arbeidsgiveren, selv om også internadvokater er underlagt nasjonale regler om profesjonsutøvelse og etiske forpliktelser. Den europeisk domstol stadfestet dermed tidligere rettspraksis fra EU om at advokatprivilegiet ikke omfatter kommunikasjon innenfor et selskap eller konsern med in-house-advokater.
EU-domstolen konkluderte med at den juridiske situasjonen i medlemslandene og EUs konkurranseregler og praksis ikke har utviklet seg slik at det vil rettferdiggjøre endringer i nåværende praksis og anerkjennelse for at in-house-advokater nyter advokatprivilegium. EU-domstolen fant videre at Førsteinstansrettens dom ikke kunne medføre et brudd på prinsipper om lik behandling, rettssikkerhet, nasjonalt selvstyre og betrodd myndighet. EU-domstolen godtok ikke argumentet om at nektelse til å gi advokatprivilegium til in-house-advokater vil redusere selskapers rettigheter til å forsvare seg mot mistanker om brudd på konkurransereglene. EU-domstolen konkluderte med at personer som søker råd hos advokat må akseptere de begrensninger og vilkår, herunder regler om advokatprivilegiet, som gjelder for utøvelse av yrket.
Det er verdt å merke seg at dommen dermed opprettholder et vesentlig skille mellom EU/EØS konkurranseretten og norsk konkurranserett. I førstnevnte regelsett har altså kun kommunikasjon med ekstern advokat krav på beslagsfrihet, mens i saker under konkurranseloven er også kommunikasjon med internadvokater omfattet av advokatprivilegiet, og således omfattet av beslagsfrihet. Dommen får således ingen virkning for internadvokater i Norge med hensyn til saker behandlet under den norske konkurranseloven.
Artikkelen er skrevet av Per Kristian Bryng.