Det har nå gått 6 år siden Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for
miljøet (miljøinformasjonsloven) trådte i kraft. Det kan spørres om loven har virket etter sin intensjon.
Les mer om Om plikten til å utlevere miljøinformasjon
The idea of Carbon capture and storage (CCS) on an industrial level may soon become a reality in Norway. In line with its
outspoken climate policy, the Norwegian government follows in the wake of EU and is preparing new regulations to govern activity
related to large scale CCS. The objective is to create a new commercial market where transportation and storage capacity for
CO2 is the merchandise.
Les mer om A DAWN FOR NEW REGULATIONS ON CCS
In the wake of the financial crisis, several of the junior oil and gas companies are still struggling to make ends meet. More
than a year after the collapse of Lehman Brothers in September 2008 the situation is challenging for many of the smaller companies,
but also rich with opportunities for those in position to act. One Norwegian and one Swedish company present their view on
the effects of the financial crisis on their respective business case. Norwegian upstream legislation contains several provisions
which require the licensees to have a certain level of financial strength. An overview is given towards the end of this article.
Les mer om Weathering the storm - Implications of the financial crisis for junior oil and gas companies
Some are probably aware of the fact that Timor-Leste (also known as East-Timor) was recognised as an independent nation state
in 2002 and that their current president, Dr. José Ramos-Horta, together with Bishop Belo, was awarded the Nobel Peace Prize
in 1996. Many may not know that Timor-Leste has a potential of petroleum resources offshore and has, through several years,
been assisted by Norway in managing these resources. Timor-Leste has also established a petroleum revenue fund which currently
is of the aggregated amount of about 5.4 Billion USD.
Les mer om COOPERATION ON RESOURCE MANAGEMENT WITH THE DEMOCRATIC REPUBLIC OF TIMOR-LESTE
Currently the Norwegian oil and gas industry is subject to an EU-originating regime on public procurement. In a joint effort
between the industry and Norwegian government, an application for exemption from the current regime with the aim of reducing
red tape. The exemption application has met some hurdles, but most likely these will be overcome, although it is unclear when.
Les mer om Exemption from procurement law – still some hurdles
Compared to the US and many European countries, Norwegian employment law is extremely employee friendly, and many foreign
employers learning about the Norwegian system for the first time are surprised about the variety of rights Norwegian employees
enjoy. Knowledge about these rights and about the obligations a company has as an employer is the key to successfully modeling
the organization in the way the employer wants.
Les mer om Norwegian employment law in a nutshell
En konsulent med mulige bånd til sentrale politiske miljøer i Libya ble engasjert av Saga i Libya og overtatt av Hydro gjennom
fusjonen med Saga i 2000. Advokat Jørgen Stang Heffermehl i SIMONSEN ble oppnevnt for å granske saken. I den trolig mest omfattende
private granskningen i Norge noensinne var både StatoilHydro og granskerne opptatt av å finne den riktige balansegangen mellom
selskapets interesse i å avdekke den fulle og hele historien og de ansattes rettigheter i henhold til lov.
Les mer om Granskningen av Norsk Hydros internasjonale petroleumsvirksomhet
De aller fleste nedbemanningsprosesser er begrunnet i et behov for innsparinger og/eller effektivisering. Men selv om arbeidsgiver
kan vise til et dundrende underskudd eller et uomtvistet effektiviseringspotensiale er dette ikke i seg selv tilstrekkelig
til at en oppsigelse av en individuell ansatt vil være saklig. For at en oppsigelse skal være saklig må for det første prosessen
som leder opp til oppsigelsen ha vært god og forsvarlig. For det andre må de vurderinger som arbeidsgiver har gjort når den
ansatte ble identifisert som overtallig være saklige.
Les mer om Nedbemanning
Ny strategi for SIMONSENs Corporate-avdeling ble utviklet på et svett treningssenter, et sted mellom oppvarming og uttøyning.
Møt avdelingsleder Ståle L. Hagen (38), som har styrt skuta siden nyttår.
Les mer om Strukturfascist med løs snipp
Den 1. juli i år trer de nye reglene som åpner for etablering av såkalte spesialfond (hedgefond) i Norge samt for markedsføring
i Norge av utenlandske hedgefond (non-UCITS fond) i kraft. Lovendringene gir det norske markedet tilgang til likvide og transparente
produkter med et vidt spekter av investeringsteknikker.
Les mer om Nye regler om spesialfond (hegdefond) trer i kraft 1. juli 2010
Mange arbeidsgivere ønsker å leie inn arbeidstakere i stedet for å ansette. Motivet er noen ganger større fleksibilitet, særlig
i oppstartsperioder eller perioder der arbeidskraftbehovet er usikkert eller varierende. Motivet er andre ganger rekruttering,
der man har til hensikt å tilby ansettelse til innleide man er fornøyd med. Ingen av disse forhold gir imidlertid lovlig adgang
til å leie inn arbeidskraft fra vikarbyråer.
Les mer om Er det fritt fram å leie inn arbeidskraft?
Etter hvert som finanskrisen slår inn på realøkonomien opplever flere og flere bedrifter og prosjekter verdifall og inntektssvikt.
En profesjonell og strukturert håndtering av fremmedkapitalfinansieringen, både på långiver og låntakersiden, gir betydelig
bedre sjanser for å nå løsninger, skriver partner Peter Aall Simonsen.
Les mer om MISLIGHOLD OG RESTRUKTURERING
Den nye offentleglova
Din bedrift har inngitt et tilbud til en offentlig myndighet. Du oppdager at konkurrenten din har bedt om innsyn i ditt tilbud.
Hva gjør du?
Den nye offentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd)(offl.) trådde i kraft 1.
januar 2009. Nytt er blant annet at en offentlig oppdragsgiver kun kan nekte innsyn i anbudsdokumentene så lenge anbudsprosessen
pågår inntil leverandør er valgt, jf. offentleglova § 23 (3). Dette betyr at offentlige oppdragsgivere er avskåret fra å nekte
alt innsyn slik man tidligere har kunnet. Innsynsretten i offentlige anskaffelsesprosesser etter at leverandør er valgt er
derfor som ved ordinær offentlig virksomhet og innebærer at alle saksdokumenter er åpne for innsyn med mindre det foreligger
unntak i lov eller forskrift i medhold av lov.
Det betyr at anbudsdokumenter som blant annet konkurrerende leverandørers tilbud og anbudsprotokollen kan kreves fremlagt fra
det tidspunkt vedtak om leverandørvalg er foretatt. Offentlige oppdragsgivere vil imidlertid, jf. offl. § 13, jf. forvaltningsloven
§ 13, fortsatt måtte unnta konkrete taushetsbelagte opplysninger som forretningshemmeligheter, men ikke dokumentene i sin
helhet. Du som leverandør kan derfor normalt bare unngå at din konkurrent får innsyn i opplysninger i tilbudet som kan defineres
som forretningshemmeligheter. Resten av tilbudet kan konkurrenten som regel kreve innsyn i. Forretningshemmeligheter er i
første rekke opplysninger om tekniske metoder, oppbygning og løsninger. Den valgte leverandørs totalpriser vil ikke kunne
regnes som forretningshemmeligheter. Når det gjelder referanser og delpriser må vurderingen gjøres konkret i hvert enkelt
tilfelle.
“ikke risikerer at taushetsbelagte opplysninger lekkes fra myndighetene”
Leverandører til offentlige oppdragsgivere vil ved inngivelse av tilbud kunne bli bedt om å merke de deler av tilbudet som
inneholder forretningshemmeligheter og som skal unndras offentlighet. Selv om en leverandør ikke eksplisitt blir bedt om å
oppgi hvilke deler av tilbudet som er taushetsbelagt er det hensiktsmessig for leverandøren å gjøre oppdragsgiver oppmerksom
på disse, slik at man ikke risikerer at taushetsbelagte opplysninger lekkes fra myndighetene. Det er imidlertid oppdragsgiver
som skal avgjøre hva som kan og hva som ikke kan offentliggjøres.
