Endringer i Kapitalkravs-forskriften - Simonsen

Den19. mars i år la Finanstilsynet frem et forslag til forskrifter som skal implementere endringer i kapitaldekningsdirektivene (2006/48/EC og 2006/49/EC), de såkalte CRD II og CRD III (sistnevnte foreløpig kun vedtatt i EU-rådet) samt to tekniske direktiver fastsatt av EU-kommisjonen. Endringene skal være innført i norsk rett senest 31. oktober 2010 og skal tre i kraft senest 31. desember 2010.

Endringene gjelder først og fremst følgende hovedområder:

• Store engasjementer
• Hybridkapital
• Styring av likviditetsrisiko
• Endrede krav til verdipapiriserte produkter

Store engasjementer

Det innføres en grense på 25 % for interbankfordringer, og under visse betingelser er det unntak for fordringer under 150 millioner EURO, og enkelte interbankfordringer er helt unntatt.  For norske banker vil denne endringen få begrenset praktisk betydning ettersom den norske forskriften vedrørende store engasjementer allerede begrenser størrelsen på interbankfordringer.

Det foreslås at definisjonen av tilknyttede motparter presiseres og utvides. Det er beholdt en mulighet for 20 % vekting av fordringer på fylkeskommuner og kommuner. Pant i fast eiendom er foreslått å kunne anerkjennes med opptil 50 % av reell verdi.

Hybridkapital

Kapitaldekningsdirektivene har ikke tidligere hatt bestemmelser om hybridkapital, og det er derfor store forskjeller mellom europeiske land når det gjelder godkjennelse og omfang av slik kapital som kan medregnes i kjernekapitalen.  De norske reglene knyttet til hybridkapital er per i dag basert på krav oppstilt i et brev fra Finansdepartementet fra 2002. Det er nå gitt overordnede direktivbestemmelser på dette området.

Samtidig som det stilles strengere krav til kvaliteten på hybridkapital, gis det også større rom enn tidligere for medregning av hybridkapital i institusjonens kjernekapital. Etter de nye reglene kan hybridkapital totalt utgjøre inntil 50 % av kjernekapitalen, mens hybridkapital av laveste kvalitet kan utgjøre inntil 15 %.

Hybridkapital skal kunne dekke tap ved løpende drift og institusjonen skal ha rett til å la være å betale renter på hybridkapital når dette er nødvendig. Hybridkapital skal ikke kunne tilbakebetales uten tilsynsmyndighetenes samtykke og skal ved avvikling bare kunne ha bedre prioritet enn ordinær aksjekapital eller eierandelskapital. Finanstilsynet foreslår en mekanisme for dekning av tap som åpner for både nedskrivning og konvertering til aksjekapital/eierandelskapital. Forslaget går videre ut på at hybridkapitalen bør dekke tap dersom kjernekapitaldekningen faller under 5 % eller kapitaldekningen under 8 %.

Hybridinstrumenter som konverteres til ordinære aksjer i krisesituasjoner og som tilsynsmyndigheten når som helst kan kreve konvertert ut fra institusjonens finansielle og soliditetsmessige situasjon, skal kunne utgjøre inntil 50 % av kjernekapitalen. Innenfor grensen på 50 % skal hybridinstrumenter med fastsatt løpetid på minimum 30 år hvor plikten til tilbakebetaling kan suspenderes, eller med vilkår som innebærer incentiver til innløsning, kunne utgjøre inntil 15 %, og øvrig hybridkapital, inklusive hybridinstrumentene begrenset til 15 %, kunne utgjøre inntil 35 % av kjernekapitalen.

Styring av likviditetsrisiko

CRD II utdyper de kvalitative krav som er gitt til likviditetsstyring i gjeldende CRD. Finanstilsynet foreslår at de nye kravene til likviditetsstyring gjennomføres i en ny og utvidet likviditetsforskrift, hvor det tas hensyn til internasjonale anbefalinger for god likviditetsstyring, men uten at de kvantitative krav som utredes internasjonalt implementeres.

Endrede krav til verdipapiriserte produkter

Etter de nye reglene som foreslås implementert kan institusjoner kun investere i verdipapiriserte produkter dersom originator, opprinnelig långiver, løpende tilbakeholder en økonomisk interesse som ikke på noe tidspunkt vil utgjøre mindre 5 % av verdien av den fordringsmasse som verdipapiriseres Posisjonene som tilbakeholdes kan ikke være gjenstand for sikkerhetsstillelse, short-salg eller noen form for sikring. Kravet skal oppfylles på løpende basis.

Institusjoner som investerer i verdipapiriserte posisjoner skal ha retningslinjer og rutiner knyttet til bank- og handelsporteføljen.  Institusjonene skal videre demonstrere at de har en omfattende og gjennomgående forståelse av de verdipapiriserte posisjonene og kravene til retningslinjenes innhold.  Institusjonene skal også foreta regelmessige stresstester.

Originator og sponsor skal også fremlegge informasjon til potensielle investorer som viser hvorledes forpliktelsene over er oppfylt.

Dersom ikke de ovennevnte kravene er oppfylt skal tilsynsmyndighetene pålegge anvendelse av en risikovekt som er minimum 250 % og som kommer i tillegg til de ordinære risikovektene som følger av kapittel 28 og 29 i kapitalkravsforskriften. Samlet risikovekt skal begrenses oppad til 1250 %.

De norske reglene om verdipapirisering tillater per i dag ikke at originator selv eier obligasjoner i det SPVet som erverver fordringsmassen til originator (bortsett fra eie til market-making formål). På den annen side tillater det norske regelverket at originator kan ”yte kreditt til eller stille garanti for spesialforetaket for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene overfor obligasjonseierne”. Det er foreløpig noe uklart om dette oppfyller kravet i CRD om tilbakeholdelse av en økonomisk interesse, selv om mye taler for at dette bør være tilfelle. 

Det er derfor foreløpig noe uklart om gjeldende norske reglene om verdipapirisering vil kunne brukes etter ikrafttredelsen av de nye kapitaldek¬ningsreglene. Ingen investorer vil ønske å erverve verdi¬papiriseringsprodukter hvor originator ikke oppfyller CRD kravene og hvor de verdipapiriserte produktene som følge av dette vil vektes med opp til 1250 %.

I tillegg til at de gjeldende norske reglene om verdipapirisering medfører uklarhet på dette punkt, kan vi ikke se noen tungtveiende grunner til at ikke originator (opprinnelig långiver) skal kunne eie obli¬gasjoner utstedt av det aktuelle SPVet. I forbindelse med høringsrunden knyttet til det fremlagte forslaget, vil derfor Simonsen Advokatfirma DA avgi en høringsuttalelse hvor vi vil foreslå at de norske reglene om verdipapirisering endres slik at originator uten begrensning skal kunne eie obligasjoner i det SPV som kjøper fordringene.

Dersom det er spørsmål eller kommentarer til dette nyhetsbrevet kan følgende personer kontaktes:

Morten W. Winther, mobil 99 26 47 73, mww@simonsenlaw.no
Pål Brudvik, mobil 915 20 180, pb@simonsenlaw.no.